Påvisning av proteiner

Hensikt: finne ut hvilke matvarer som inneholdt proteiner.

Hypotese: jeg tror at eggehviten inneholder mye proteiner, melk har en god del proteiner, hvetemel, eggeplomme og salami har bare litt proteiner.

Utstyr:
6 reagensglass.
Vernebriller.
Eggehvite.
Eggeplomme.
Hvetemel.
Melk.
Salami.
Ukjent stoff.
Fehlingsvæske.




Bilde:

Resultat:

Eggehvite har veldig mye proteiner

Eggeplomme har en del proteiner

Hvetemel har litt proteiner

Melk har en del proteiner

Salami har mye proteiner

Ukjent har ikke proteiner

Beskrivelse:

først fant vi frem alt utstyret som vi trengte, helte oppi alle stoffene vi skulle bruke oppi egne reagensglass. så tok vi litt vann oppi de tørre stoffene. vi helte fehlingsvæske oppi alle stoffene for å se hvilke stoffer som reagerte. de stoffene som ble lilla har proteiner i seg, og de som ikke ble lilla hadde ikke proteiner i seg.

1.     

      DETTE HAR VI LÆRT I DAG:

    Oppgaver:

      1. Proteiner er bygd opp av 20 forskjellige aminosyrer som er koblet sammen i lange kjeder.

2.   2.  Vi finner proteiner i cellene og blodet vårt.

3.   3.    Denne maten inneholder mye proteiner:

·          Eggehvite

·         Kylling

·         Fisk

·         Rødt kjøtt

·         Leverpostei

·         Makrell/makrell i tomat

·         Ost

4.   4. Åtte av de 20 aminosyrene du trenger, kan ikke kroppen lage selv. Disse åtte kalles essensielle aminosyrer. Maten du spiser må da inneholde proteiner med disse åtte aminosyrene. De andre aminosyrene kan kroppen lage selv. Aminosyrene blir transportert med blodet til forskjellige deler av kroppen. Der blir de brukt i oppbyggingen av nye proteiner. 

    PROTEINER:

       Dette gikk vi gjennom på tavla:

·         Inneholder aminosyrer. Kroppen må ha aminosyrer for å bygge opp muskler.

·         Det er sunt fordi det bygger opp kroppen.

·         Proteinrik kost er viktig for dem som trener mye.

·         Finnes i:

o   Eggehvite

o   Kylling

o   Fisk

o   Rødt kjøtt

o   Leverpostei

o   Makrell/makrell i tomat

o   Ost

·         Denaturening av proteiner er når proteinene har blitt forandret.

o   Proteinene forandrer seg. For eksempel eggehvite blir stiv om den varmes opp.

Fett

Mettet fettsyre: soft, vita, vita, bremykt.

Umettet fettsyre: solsikkeolje, olje.

Mettede fettsyrer og umettede fettsyrer:
Umettet fett finnes i hvitt kjøtt, planter, fisk og oljer. Mettet fett finnes i rødt kjøtt, smør, ost og andre melkeprodukter. Umettet fett er mye sunnere enn 
mettet fett. Umettede fettsyrer inneholder dobbeltbindinger mellom karbonatomene i molekylet, mens mettede fettsyrer bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene.

Karbohydrater

næringsstoffer	grupper	oppbygging	Typisk stoff	Finnes i	Lurt å spise når
KARBOHYDRATER	MONOSAKKARID		Glukose og fruktose.	Druer, andre frukter og honning.	Før trening og etter trening.
	DISAKKARID		Sukker, laktose og maltose.	Planter og sukkerrør.	Når du er snope-syk, men det er ikke lurt å spise for mye sukker, det er ikke bra for kroppen.
	POLYSAKKARID		Stivelse og fiber. Plantenes energilager.	Ris og grønnsaker.	Middag.
			Cellulose: Plantenes skjelett og vår kostfiber.	Planter, papir, bomull og treverk.

Monosakkarid:














Disakkarid:

Polysakkarid:

Karbohydrattest - vi påviser og skiller mellom ulike karbohydrater!

Hensikt: I dette forsøket skulle vi se hva som skjer når vi blandet forskjellige stoffer med vann og Fehlings væske. Vi skulle undersøke hvordan Fehlings væske reagerer med glukose, fruktose, sukrose og stivelse.

Utstyr:
- Glukose
- Fruktose
- Sukrose
- Stivelse
- Fehlings væske, A og B
- Reagensglass
- Reagensglasstativ
- Vannbad i begerglass
- Vernebriller

beskrivelse: vi fikk forskjellige stoffer som vi skulle blande, for å se hvilken farge og stoff dette var.
resultat: vi fikk forskjellige farger enn hva det var i starten. fargene kan du se på bildene.

ORGANISKE STOFFER

	Kjennetegn:	Finnes i:	Andre viktige opplysninger:
Karbon:	Karbon er et grunnstoff, og alle c-atomer har 6 protoner/elektroner.	Finnes i alle organiske stoffer, men det er noen unntak. Finnes i naturen, mat og organiske stoff.	Svart farge (for eksempel kull), diamanter.
Grunnstoff:	Alle atomer er like. Det er et stoff der alle atomene har kjerner med samme antall protoner.	Finnes i karbon. Finnes overalt.	Periodesystemet.
Organiske stoffer:	Inneholder proteiner, fett og karbohydrater. Inneholder karbon.	Finnes i bensin, olje, maling, medisiner, sprøytemidler, asfalt og mat.	Stoffer med karbon. Kan være giftig, men også nyttig.

Forsøk med blomster

Mål:

·         Når du er ferdig med denne øvelsen skal du kunne argumentere for dine egne observasjonsdata.

Se etter:

·         Fargen på blomsten.

·         Antall blomster.

·         Hvordan sitter blomsten (ene) på stengelen?

·         Antall blader.

·         Hvordan sitter bladene på stengelen?

·         Hvilket navn vil du sette på planten.

BLOMST 1:

·         Farge: Blanding av rosa og lilla.

·         Antall blomster: det er 5 blomster.

·         Hvordan sitter blomsten (ene) på stengelen: på toppen.

·         Antall blader: det er 49 blader.

·         Hvordan sitter bladene på stengelen: under selve blomsten og midt på stengelen.

·         Hvilket navn vil du sette på planten: Honningblomst.

BLOMST 2:

·       Farge: Lyse lilla.

       Antall blomster: 35 stk.

·        Hvordan sitter blomsten (ene) på stengelen: på toppen av stengelen.

·         Antall blader: det er 116 blader.

·         Hvordan sitter bladene på stengelen: det sitter blader oppover hele stengelen.

·         Hvilket navn vil du sette på planten: Lilla Stilk.

BLOMST 3:

·         Farge: Gul.

·         Antall blomster: 55 stk.

·         Hvordan sitter blomsten (ene) på stengelen: på toppen.

·         Antall blader: 400-500 stk.

·         Hvordan sitter bladene på stengelen: på hele stengelen.

·         Hvilket navn vil du sette på planten: Gul Blomsterhekk. 

Forsøk med skrukketroll.

Den 18.08.10 hadde vi et forsøk med skrukketroll. Vi skulle finne ut om skrukketrollene likte seg best i kulde/varme, lys/skygge eller tørt/fuktig. For å finne ut av dette måtte vi ha 8 skrukketroll, men vi fikk bare 4. 

Vi trengte også tre petriskåler som inneholdt:

Petriskål 1: Kaldt(is)/varmt(isipor)

Petriskål 2: Lys/skygge

Petriskål 3: Tørt papir/fuktig papir.

Vi gjorde en hypotese som var slik:

I petriskål 1 trodde vi at de likte seg best i kulde.

I petriskål 2 trodde vi at de likte seg best i skygge.

Og i petriskål 3 trodde vi at de likte seg best i fuktig papir.

Resultatet fra gruppa på hvor de likte seg best:

Etter 3 minutter likte ingen seg i varmen, 4 skrukketroll likte seg i kulden, ingen likte seg i lyset, 4 likte seg i skyggen, 3 likte seg på tørt papir, mens 1 skrukketroll likte seg på vått papir.

Resultatet fra hele klassen på hvor de likte seg best:

Hele klassen kom frem til at det var 10 skrukketroll i varmen, 19 i kulden, 3 skrukketroll likte seg i lyset, 26 i skyggen, 3 på tørt papir og 26 skrukketroll på vått papir. 

Konklusjon fra gruppa: 

Skrukketrolla liker seg best der det er: kaldt, skygge og tørt.

Konklusjon fra klassen:

Resultatet fra klassen var at skrukketrolla liker seg best der det er: kaldt, skygge og vått.

litt om meg :- )

Hei, jeg heter Charlotte Nodland Hansen. Jeg er snart 16 år, og er født den 27. September 1994. Kommer fra Tysvær, og bor inne på Høie. Jeg går på VG1 Helse og sosial, og det er kjempe kjekt! Etter VG1 skal jeg på VG2 helsefagarbeider. Deretter skal jeg videre i lære i to år, ett år påbygg og til slutt tre år høgskole. planen videre i arbeidslivet mitt, skal jeg få jobb som barnevernspedagog.

På fritiden er jeg med venner, kjæresten min, trener og jobber.