spytt spalter stivelse?

Hensikt: Dette forsøket gikk ut på å finne ut om spytt spalter stivelse.

Beskrivelse av det jeg gjorde:

Det første jeg gjorde var å fukte et papir med stivelsesløsning. jeg fuktet en Q-tips med spytt, og tegnet på arket med Q-tipsen. deretter ventet jeg i ca. 5 minutter, og påførte da jodløsning.

Utstyr:

- jodløsning

- stivelsesløsning

- Q- tips

- et rundt papir

Bilde: har ikke kamera på pc'en min...

Konkluksjon:

Når jeg hadde påført jodløsning, ble papiret blå-svart og det jeg hadde tegnet viste tydelig. grunnen til at tegningen min viste så godt, var fordi spyttet mitt hadde tatt bort stivelsesløsningen. 

CO2 i pusten?

Hensikt: Forsøket gikk ut på at vi skulle finne ut om det var CO2 i pusten.

Innledning: Først skulle vi ta litt kalkvann i et reagensglass. Vi skulle deretter blåse forsiktig gjennom et sugerør, slik at det kom bobler. Etter at vi hadde blåst litt, fikk vi en svak hvitfarge. Vi blåste litt til for å se om den ble hvitere, men den ble bare blank igjen.

Utstyr:
 Reagensglass
 Kalkvann
 Sugerør

Bilde: Ingen av oss har kamera på pc'en.

Konklusjon: Fargen på kalkvannet ble hvit, som tydet på at det er CO2 i pusten vår.

Påvisning av proteiner

Hensikt: finne ut hvilke matvarer som inneholdt proteiner.

Hypotese: jeg tror at eggehviten inneholder mye proteiner, melk har en god del proteiner, hvetemel, eggeplomme og salami har bare litt proteiner.

Utstyr:
6 reagensglass.
Vernebriller.
Eggehvite.
Eggeplomme.
Hvetemel.
Melk.
Salami.
Ukjent stoff.
Fehlingsvæske.




Bilde:

Resultat:

Eggehvite har veldig mye proteiner

Eggeplomme har en del proteiner

Hvetemel har litt proteiner

Melk har en del proteiner

Salami har mye proteiner

Ukjent har ikke proteiner

Beskrivelse:

først fant vi frem alt utstyret som vi trengte, helte oppi alle stoffene vi skulle bruke oppi egne reagensglass. så tok vi litt vann oppi de tørre stoffene. vi helte fehlingsvæske oppi alle stoffene for å se hvilke stoffer som reagerte. de stoffene som ble lilla har proteiner i seg, og de som ikke ble lilla hadde ikke proteiner i seg.

1.     

      DETTE HAR VI LÆRT I DAG:

    Oppgaver:

      1. Proteiner er bygd opp av 20 forskjellige aminosyrer som er koblet sammen i lange kjeder.

2.   2.  Vi finner proteiner i cellene og blodet vårt.

3.   3.    Denne maten inneholder mye proteiner:

·          Eggehvite

·         Kylling

·         Fisk

·         Rødt kjøtt

·         Leverpostei

·         Makrell/makrell i tomat

·         Ost

4.   4. Åtte av de 20 aminosyrene du trenger, kan ikke kroppen lage selv. Disse åtte kalles essensielle aminosyrer. Maten du spiser må da inneholde proteiner med disse åtte aminosyrene. De andre aminosyrene kan kroppen lage selv. Aminosyrene blir transportert med blodet til forskjellige deler av kroppen. Der blir de brukt i oppbyggingen av nye proteiner. 

    PROTEINER:

       Dette gikk vi gjennom på tavla:

·         Inneholder aminosyrer. Kroppen må ha aminosyrer for å bygge opp muskler.

·         Det er sunt fordi det bygger opp kroppen.

·         Proteinrik kost er viktig for dem som trener mye.

·         Finnes i:

o   Eggehvite

o   Kylling

o   Fisk

o   Rødt kjøtt

o   Leverpostei

o   Makrell/makrell i tomat

o   Ost

·         Denaturening av proteiner er når proteinene har blitt forandret.

o   Proteinene forandrer seg. For eksempel eggehvite blir stiv om den varmes opp.

Fett

Mettet fettsyre: soft, vita, vita, bremykt.

Umettet fettsyre: solsikkeolje, olje.

Mettede fettsyrer og umettede fettsyrer:
Umettet fett finnes i hvitt kjøtt, planter, fisk og oljer. Mettet fett finnes i rødt kjøtt, smør, ost og andre melkeprodukter. Umettet fett er mye sunnere enn 
mettet fett. Umettede fettsyrer inneholder dobbeltbindinger mellom karbonatomene i molekylet, mens mettede fettsyrer bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene.

Karbohydrater

næringsstoffer	grupper	oppbygging	Typisk stoff	Finnes i	Lurt å spise når
KARBOHYDRATER	MONOSAKKARID		Glukose og fruktose.	Druer, andre frukter og honning.	Før trening og etter trening.
	DISAKKARID		Sukker, laktose og maltose.	Planter og sukkerrør.	Når du er snope-syk, men det er ikke lurt å spise for mye sukker, det er ikke bra for kroppen.
	POLYSAKKARID		Stivelse og fiber. Plantenes energilager.	Ris og grønnsaker.	Middag.
			Cellulose: Plantenes skjelett og vår kostfiber.	Planter, papir, bomull og treverk.

Monosakkarid:














Disakkarid:

Polysakkarid:

Karbohydrattest - vi påviser og skiller mellom ulike karbohydrater!

Hensikt: I dette forsøket skulle vi se hva som skjer når vi blandet forskjellige stoffer med vann og Fehlings væske. Vi skulle undersøke hvordan Fehlings væske reagerer med glukose, fruktose, sukrose og stivelse.

Utstyr:
- Glukose
- Fruktose
- Sukrose
- Stivelse
- Fehlings væske, A og B
- Reagensglass
- Reagensglasstativ
- Vannbad i begerglass
- Vernebriller

beskrivelse: vi fikk forskjellige stoffer som vi skulle blande, for å se hvilken farge og stoff dette var.
resultat: vi fikk forskjellige farger enn hva det var i starten. fargene kan du se på bildene.